AUT4002-v2021

Oppgave 1:

Beskriv hvordan du vil gjøre klart for nedstengning og for kontrollarbeidet på kjølekompressoren. Arbeidet skal gjøres på en sikker måte med tanke på person-, mekanisk og elektrisk sikkerhet.

Kommentar:

Først av alt så må man jo sjekke «maskinens» dokumentasjon.

  • Dokumentasjon av kompressor: SMC/TSMC 100Mk4
  • Dokumenasjon av Unisab III Styringsenhet.
  • Eventuell annen dokumentasjon.

Fabrikantens dokumentasjon danner grunnlaget for den første del av planleggingen.

Side 35 i forberedelsen (punkt 3.1.4) beskriver rinter for nedstegning av kompressoren.

Se også manualen for Unisab 3 styresystem. Side 75 i vedlegget. (Merknader.)

Generell risikovurdering (bare noen av de viktigste punktene):

Vi tolker denne oppgaven slik at vi skal gjøre klar for kontroll og vedlikehold som inkluderer utmontering av motor og måletransmittere.

Mekanisk.

Risikovurdering av det mekaniske arbeidet.

Hvis vi skal utmontere motoren fra kompressoren, så vil det være snakk om et ganske stort løft.

Enten så kan vi fjerne motor og kompressor som enhet, og skille dem ad etterpå, eller så kan vi skru ut bare motoren (for skifting av lager).

Dokumentasjonen er ikke fullstendig, det behøves en jobbeskrivelse for hvordan motor/kompressor er bygd opp og hvordan demontering skal skje på en sikker måte.

Elektrisk.

Et «normalt» spenningsnivå 400V 3 fase.

Svært høy kortslutningsstrøm ved eventuell kortslutning. (50KA)

Vi praktiserer de generelle kravene ut i fra FSE. (Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg.)

(Husk spesielt to sikkerhetsbarierer.)

Farlige gasser.

Kjøleanlegget inneholder en svært farlig gass. Gassen heter amoniakk.

  • Amoniakk er svært giftig.
  • Etsende.
  • Brannfarlig

Vi bør undersøke om det finnes spesielle regler for å jobbe  med amoniakk.

I alle fall så behøves det en meget høy grad av sikkerhet for at aminiakk ikke skal strømme ut i lokalet. Det behøves en eller annen form for «dobbelt sikring» slik at det ikke kan skje.

For riskovurderingen så gjelder det et sett med frormelle regler, først og fremst FEL, arbeidsmiljøloven, med veiledning fra Arbeidstilsynet.

Annet regelverk:

Oppgave 2:

Arbeidsordre fra fabrikant: justering av parameter for regulering av utløpstrykk fra P- til PI regulering. Hva forventer du vil skje med reguleringsverdiene når du gjør denne oppdateringen? Tegn skisse til forklaringen.

Kommentar:

Den elektriske motren som driver kompressoren kobles inn vha en mykstarter, og det finnes sånn sett ingen mulighet for å regulere utløpstrykket fa kompressoren ved P eller PI regulering.

Den eneste prosessen der det kan være mulighet ofr P eller PI regulering, det er for oljetrykket til kompressoren.

Vi kan svare på genrell basis hva som er forskjellen på P og PI regulering.

Ved rein P-regulering så får vi et «statisk avvik«.

Vedf bruk av PI regulering så får vi vekk det statiske avviket.

Når det gjelder parameterverdiene for P og I, så kan jo dette være oppgitt fra fabrikken.

Hvis parametrene ikke er oppgitt fra fabrikken og det dreier seg om en «rask prosess», som kan settes i svigninger, så vil det være aktuelt å bruke Ziegeler Nichols 1 metode.

Hvis det dreier seg om en langsom prosess som ikke er så lett å sette i svigninger så bruker vi Ziegler Nichols 2 metode.

Hensikten med en optimalisering er å velge verdier for P, I og D parametere slik at vi oppnår en «best mulig» innsvigning av reguleringssløyfa.

Oppgave 3:

Kontroll (loop-sjekk) av signalene som kommer fra trykktransmitterne i anlegget, PT1 – PT4. Planlegg, beskriv gjennomføringen og dokumenter jobben. Tegn skisser til forklaringen.

Kommentar:

«Loop-sjekk» er vel kanskje et litt «uklart» uttrykk. Vi bør kunne tolke ut i fra kontekst/sammenheng hva dette uttrykket betyr. Bare en kontroll av at sløyfen gir en lukket krets, gir kanskje ikke så mye mening. Kontroll av at målettansmitterne gir riktige verdier gir der i mot mening. Ut i fra denne tolkningen så må vi kalibrere trykktransmitterne.

Gitt fortusetning at det bare er snakk om å måle «kontinuitet i kretsen» så kan vi bruke en loop kalibrator.

Gitt forutsetning at vi også skal kontrollere at trykktransmitterne gir ut riktige verdier, så behøves det en trykk kalibrator eller en multikalibrator.

For å gjennomføre en full kalbrering av trykktransmitterne så må de skrus ut av kompressoren.

Da må vi gjennomføre tilstrekkeleige tiltak for å stenge av stengeventilene og å dumpe mest mulig trykk ut av kompressoren, slik at den blir mest mulig trykkløs. Når vi skrur ut trykktransmitterne så må vi ta høyde for at det kan komme en liten «sprut» med ammoniakk, som er svært giftig og brannfarlig.

Så må vi lage en beskrivelse av hvordan vi gjennomfører en kalibrering med 5-punkt sjekk, og gjerne beskrive litt om hvilke målefeil vi kan regne med.

  • Oppløsning.
  • Repeterbarhet
  • Reproduserbarhet
  • Hysteresefeil
  • Linearitet
  • Aldring

Se kurshefte i måleteknikk, side 22-29.

Oppgave 4:

Signal fra transmitteren koblet til utløpstrykket (discharge pressure -B30) skal overføres til anleggets hoved-PLS. På skjermen skal KP7 PZH01 og PZHH01 vises og logges. Loggingen skal også overføres til SD-anlegget. Lag skisse av løsningen med tilhørende PLS program. Ta utgangspunkt i en PLS du kjenner fra før.

Kommentar:

Oppkoblingen er laget fra før av slik at det bare er snakk om programmering og konfigurering.

Først av alt så behøver vi et topologiskjema over anlegget.

Figur som viser informasjonsflow fra kompressor til SCADA system.

Virkemåte:

  • Data oppstår i transmittere og prosessbrytere i kompressoren.
  • Data lagres først i Unisab styringsenhet.
  • PLS henter ut data via feltbus og lagrer de som variabler i PLS.
  • PLS lineariserer data til et format som passer for HMI og SCADA.
  • SCADA system henter ut data via ethernet.
  • SCADA system lagrer og bruker data som «TAGS».
  • SCADA overfører data til databaseserver for historisk lagring.
  • Bruker kan bearbeide og bruke historiske data på databaseserver.

Oppgave 5:

Mekanikeren du jobber sammen med ber deg bli med på lagerbytte på elektromotoren. Dekslene er demontert. Det er bare lagerbyttet du skal hjelpe til med. Planlegg, beskriv gjennomføringen og dokumenter jobben. Ta utgangspunkt i tegningen under.

Kommentar:

Den dokumentasjonen som vi har fått utlevert er strengt talt utilstrekkelig til at vi kan gjennomføre noen sikker planlegging av lagerbyttet. Normal så ville vi tatt kontakt med fabrikk/importør/forhandler for å framskaffe noe mer detaljert infomasjon, servicehændbok eller lignede, som beskriver et lagerbytte.

Hvis det ikke er mulig å framskaffe dokumentasjon fra fabrikantyen, så vil det være aktuelt å benytte dert man kan kalle «standard arbeidsprosedyrer» for skifte av lager.

En vanlig måte å utmontere lager på kan være ved å bruke en «avtrekker» eller en «ters».

Her en video som viser et eksempel på hvordan man kan skifte lager på en elektrisk motor.<

Litt mer om kulelagre og rullelagre, for den som er interessert i det.

Oppgave 6:

Motorvernet løser ut for mykstarteren når kompressoren skal testes etter den årlige kontrollen. Planlegg, beskriv gjennomføring og dokumenter feilsøkingen, og kom med forslag til reparasjon. Tegn skisse til forklaringen.

Kommentar:

Innledende vurdering av feilen:

Enten så går det for mye strøm eller så er det snakk om en feil innstilling av motorvernet. Man kan jo først sjekke at motorvernet har riktig innstilling. Det er kanskje en litt usansynlig feil, men den er lett å sjekke.

Hvis det går for mye strøm, hva kan det skyldes, og hvordan kontrollerer vi om det går for mye strøm?

Hvis det går for mye strøm, så kan dette skyldes at motoren trekker tyngre enn normal. For eksempel så kan dette skyldes at avstegningsventilene ikke er åpnet.

Alternativt så kan feilen skyldes feilkobling eller feilkonfigurering.

En 400V motor skal normalt være koblet i stjerne. I teorien er det jo mulig å koble feil, slik at man ender opp med deltakobling og for stort strøtrekk. (Kanskje ikke sannsynlig men mulig.) Man kan gjøre en rask sjekk på at motor er koblet i stjerne.

Hvis det er brudd (feilkobling) i en av faselederne, så blir strømmen i de to siste faselederne alt for stor. Dette bør kunne utløse motorvernet.

Vi kan koble fra ved utgangen av mykstarteren og måle resistansen mellom de tre faselederne som leder inn til motoren. Resistansen mellom de tra fasene skal være tilnærmet lik.

Hvis det framdeles er et problem, så kan vi bruke en strømtang og sjekke strømmen på hver av faselederne. Først mellom motorvern og mykstaster, alle tre fasene. Så mellom myksarter og motor, alle tre fasene.

Kort oppsummering:

  1. Sjekke at avstegningsventilene og eventulet andre ventiler i amoniakkanlegget er åpne.
  2. Sjekke stjerne/delta kobling og instilling av motorvern.
  3. Sjekke resistans i de tre faselederne inn på motor. (Vanlig Ohm-meter bør fungere.)
  4. Måle strøm i de tre faselederne før mykstarter og etter mykstarter. (Vi bruker en strømtang.)

Sluttkontroll.

Det er vel kanskje ikke beskrevet noe helhetlig eller sammenhengende arbeidsoppdrag som skulle kreve «sluttkontroll», kun enkeltstående oppgaver, som inngår som en del av en helhet, hvor det sånn sett ikke naturlig vil inngå en «sluttkontroll».

Det er jo på den annen side ikke noe i veien for å beskrive hvordan en sluttkontroll bør eller kan gjennomføres. <Redigeres inn senere>.

Vedlegg – Dokumentasjon fra eksamen våren 2021